My sisters keeper

Som det usosiale vesnet jeg er har jeg sottet inne å sett film i dag. Gjennom de tårevåte øynene mine har jeg sett noe som bare må være verdens tristeste film, My sisters keeper:

Jeg bare gråt og gråt å gråt, den var så utrolig trist, men samtidig var det øyeblikk da jeg ikke kunne ungå å smile.

Filmen tar opp noe jeg mener er et veldig viktig tema, nemelig keft. Den forteller om hvordan familien takler sykdommen og ikke minst kjærlighet. Anbefaler alle som liker gode filmer å se "My sisters keeper". OBS! Husk vannfast maskara.